Du bere på 
et hjerte bak et skjold av tynn vårsol
små såre ord
tromma imot ruta frå din stol

og blikket ditt røre ved det
som ligge der, men du ser ned
eg kunne ha famla uti uveiret med en kvit stav
men eg blir her te stormen bøye av

En rastlaus draum
svømme vekk i regnet ved din fot
kver draum du har 
e like modig som en dødspilot

eg høyre mørke tankeras
og porselen som går i knas
eg kunne ha famla uti uveiret med en kvit stav
men eg blir her eg e te stormen bøye av

du gøyme fjeset ditt blandt svar
og mine spørsmål gjer deg rar
eg kunne ha famla uti uveiret med en kvit stav
men eg blir her te stormen bøye av