Eg såg deg i en park en dag i mai
du nådde meg som støt av savn som svimmel lengt
vi møttes blikk i blikk vi stansa opp imens
vi gikk forbi et øyeblikk, før alt igjen va stengt

et møte mellom nakne kysta 
en fugl i et trekk
et kort sekund, et blaff
på reise gjennom oss og vekk

Du bar et skjørt, ei skjorte som knapt skjulte
dine dønninga, du kom mot meg som båreslag
du kasta håret svart og tungt imot meg
et teppe, som ei grådig natt, et svolte drag

Om eg møtte deg igjen ville bilde gå i knas
for bruene imellom oss e skjøre som av glas
då va du berre kvinne, uten trolldom og mystikk
et tydlig kart, et kjendt terreng, et sikkert stikk