Karneval


Kvinfolk på gata i kattemjukt trav ei sviande sol som tar plagg ette plagg og en fyr som har reist i frå bygd og frå hav han har fem øl i blodet og et blikk som en knagg ja et blikk som en knagg Han ser lårkort og vårkort og frodige lår han ser bar hud og brun hud og nylonkledd fryd han får et blikk sendt te bordet frå en foss av blondt hår hon e djevelens sukkertøy, amor sitt spyd og hon kald og slu og farlig hon e et bål av svarte flamma han e ung og lett medgjerlig hon e lyn og han e ramma og det e karneval! Teksten e gammal, men regien e ny hon spør han om fyr og han får munnen full av sand når hon bøye seg fram har han haudet i ei sky og so går fru by og herr land hand i hand Hon e sjå-men-ikkje-røre, hon e ta-men-ikkje-gje hon e ansikt på ansikt og innøvde smil han e ope klart vatten, det du ser e det han e og bak han e utkant og flyborne mil

[Tilbake til hovudside]