Det står et øyeblikk igjen i lufta ette deg
so isande klart, so ramsalt og vått
det ligge en blå draum igjen på puta ette deg
det dirra i en streng , eg e forelska og forslått

eg kasta terning med ord og drøyme dikt om oss
for inga fornuft ska stjele det vi har
eg e et hav, en storm og en hjelpelaus koloss
for eg eige ingen språk når du kreve meg for svar

Haustklar sannhet slår imot meg, spør meg tom
eg trudde eg va en som berre hadde opne rom
eg trudde eg va en som kunne vere meg
eg trudde eg va en som kunne snakke sant te deg
men det e sann eg aldri blir
og det svir som sannhet svir

Det ligge en dråpe igjen på golvet ette deg
du skunda deg ut før håret ditt va tørt
det henge lukt av kjønn og utslått hår bak dine steg
det blafra i et bål sjøl når sinnet ditt e mørkt

no e dagen blitt grå og flat, snart e du her
og svara eg har ligge på mitt kne
men det e berre små livsløgne du finne der
for så modig ekje eg som han eg trur eg e